– Jeg får jo det beste fra to verdener

Hvis du befinner deg på SPAR Sundvollen og treffer på en smilende, mørkhåret fyr som stadig er rundt og rydder i butikken er sjansen stor for at det er kjøpmann Arnt Christopher Schjong. Sammen med sine to brødre og sin mor driver han butikken som ligger midt i skillet der Tyrifjorden går over i Steinsfjorden, eller omvendt. 

– Det har jo blitt en skikkelig familiebedrift dette her, så du kan vel si at jeg har sikre kort på hånden, forteller kjøpmannen. 

Det eneste familiemedlemmet som ikke jobber i butikken er hans far, han driver nemlig familiegården og det er Arnt Christopher som er odelsgutt.  

– Å vokse opp på gård er veldig flott. Du har mye plass rundt deg, du får lov til å være tett på dyr og for meg er gårdslivet forbundet med mye frihet, forteller han. 

En verdikjede i seg selv 
Gårdsbarndommen gjorde Arnt tidlig til et arbeidsjern. Han ble kastet ut i det så fort han var gammel nok og det ble mye traktorkjøring, fôring av dyr og lessing av høyballer. 

– Du lærer deg å jobbe når du vokser opp på gård. Jeg hadde for eksempel ekte potetferie, hele uka gikk med til å plukke poteter. Det var ikke snakk om å sove lenge på morgenen, minnes han.  

Og det har ikke blitt så mange sene morgener i voksen alder heller. En kjøpmann som er litt perfeksjonist og trives best med en helt ryddig butikk finner alltid noe å gjøre, og mer skal det bli. I valget mellom å ta over familiegården og fortsette som kjøpmann sier nemlig Arnt Christopher ja takk begge deler. 

– Det er meningen at jeg skal ta over, vi har ikke fastsatt noe, men ettersom far er over seksti blir det nok ikke så alt for mange årene til. Men det er uaktuelt å gi seg i butikken av den grunn. Jeg er sosial av meg og liker livet i butikken veldig godt. At jeg også blir bonde ser jeg på som utelukkende positivt, jeg blir jo en hel verdikjede i meg selv, ler Arnt. 

Ulike utgangspunkt 
Allerede i dag selger butikken noen produkter fra gården, men Arnt håper det kan bli mer med tiden. Han merker at kundene i stadig større grad er opptatt av lokale produkter. 

– Det er stadig noen som er innom og lurer på når våre poteter kommer i butikken og på sommeren holder det ikke med norske jordbær, det skal være jordbær fra Røyse, på andre siden av fjorden. Det at vi i butikken kan fortelle historien bak produktene vi selger er viktig både for oss og for kundene, forteller han. 

Kunnskapen om hvor maten i butikken kommer fra og arbeidet som kreves for å produsere den har nok blitt mindre med årene. Og Arnt Christopher tror at bevisstheten rundt dette er større i områder med mye gårder enn i bymiljøer der mange kanskje ikke har noe forhold til gårdsdrift.  

– Jeg har jo vært med på dette hele livet så jeg vet hvor mye jobb som ligger bak det å produsere mat. En gang møtte jeg ei jente fra Oslo som mente det ikke var noe poeng å drive med norsk landbruk fordi prisene ble for høye, hun mente vi heller burde importere alt. Hun så kun på utgiftene og ikke på hva norsk gårdsdrift gir tilbake til samfunnet. Vi ble sittende og snakke sammen og det viste seg at hun aldri hadde vært på en gård, eller sett hva som skjer med naturen og bygdene når smågårder forsvinner, da skjønner jeg at det vanskelig å sette seg inn i den situasjonen og forstå hvorfor det er viktig med norskprodusert mat og levende bygder, forklarer Arnt.  

På den andre siden av fjorden venter 1000 mål med dyrket mark, 700 mål med skog, 100 sauer og et av landets største ridesentre. Likevel mener Arnt at kombinasjonen bonde og kjøpmann er ypperlig. 

– I butikken kan jeg være sosial, og på gården får jeg vært ute og sammen med dyra. Det er en kombinasjon jeg anbefaler alle, jeg får jo det beste fra to verdener, smiler han.